Større dyr

Ekorn har vi mange av på hytta. Vi har sett opptil syv stykker av gangen holde oppvisning i en treklynge rett utenfor. De har bygget rrede i en av fuglekassene og derfor har vi mange svært små ekorn. De blir svært irriterte når de ikke mestrer fuglemateren. Vi har mye underholdning når vi spiser ute. Av og til stopper de opp for å se på oss og de kan komme svært nær. Vi forsøker ikke å få dem tamme, men de er svært nysjerrige. Vi ser på fargene at vi har flere kull hver sommer. Når de blir eldre ser vi dem ikke mer, da kommer det nye kull. Ekornet finnes i Hele Europa og Nord-Amerika til den arktiske tregrensen. De mangler på Island. De kan få 2-3 kull med 1-7 unger per år. Drektigheten er 32-40 døgn og ungene tar turer ut etter 5-6 uker.

Det er en del elg ved hytta. Vi ser ofte spor etter den på myrene og av og til så ser vi elgen også. En dag passerte en kalv og en ku nedenfor hytta. Bak dem kom en elghund. Den bjeffet ikke og jaget tydeligvis ikke elgene. Det virket som om alle tre var ute og spaserte sammen. Kua kan veie opptil 350 kg og oksen kan bli oppmot 720 kg (muligens 900 kg). Elgen er drøvtygger og beiter på mer enn 1000 ulike planter. Kalvene fødes i mai-juni. Jakttiden er 25.09-23.12. Det kan settes lokale grenser for jakttiden. Elgen kan gjøre skade på skogen ved at den spiser de nye skuddene på trærne. I enkelte distrikter kan visstnok mesteparten av tilveksten bli til elgmat.

Rådyr så vi på Blefjell første gang sommeren 2023. Da så vi rådyr både ved hytta (råbukk) og mellom Vasshølet og Krøkla (rågeit). Rådyr finnes i mye av Europa (mangler langt øst) og Lilleasia. Hos oss spiser rådyrene urter, løv, bær, korn og hagevekster. De lever i små familiegrupper. De trekker stadig lenger mot nord og tydeligvis høyere opp mot fjellet. Brunsttiden er i juli-august og kalven fødes i mai-juni.

Vi har sett en del rødrev ved hytta. Særlig er den der om natten. Den spiser solsikkefrø og jeg har bilde av harejakt. En dag kom en liten revunge på besøk. Den ble glad for litt julekake og leverpostei. Den ruslet rundt til alle hyttene i området. Brunsttiden hos oss er februar-april. Drektigheten varer 49-53 dager og den føder 1-13 unger. De er sammen med moren til senhøstes. Rødreven finnes i store deler av Eurasia, Nord-Amerika og Nord-Afrika.

Grevlingen besøker oss ofte om natten. Den spiser solsikkefrø og brødsmuler. Grevlingen er alteter. 2-5 unger fødes gjerne i mars-april her hos oss. Grevlingen har forsinket innplanting som betyr at det kan gå flere måneder fra egget befruktes og til det fester seg i livmoveggen. Ungene kan spise selv etter ca. 3 måneder. Grevlingen finnes i hele Europa bortsett fra helt nord og noen øyer i Middelhavet. Det finnes en nærstående art i Vest-Asia og middelhavsområdet og en annen art i Øst-Asia.

Vi har mye hare rundt hytta. De kommer vanligvis sent på kvelden for å spise solsikkefrø, men av og til ser vi harer på dagen. Ett år hadde vi en haremor med tre unger som bodde ved og under hytta. Noen år senere var det en som kom fast noen dager mens vi spiste frokost. Først satt den og så på oss og så satte den seg til å spise gress. På natten har vi vært vitne til veritable boksekamper. Haren kan få 1-3 kull med 1-3 unger i året. Drektighetstiden er 46-55 dager. Vår hare som kalles nordhare eller fjellhare, finnes i Skandinavia og Nord-Asia. Jeg har blitt fortalt at haren spiser sin egen møkk slik at den blir fordøyd to ganger.

Vi har hatt hytta siden 1991 og har opplevd lemenår to ganger på den tiden. Første gang så vi en del lemen, men andre gang krydde det og vi så 3-4 lemen av gangen utenfor altanen. Jeg har blitt kjeftet på mange ganger, men spesielt utpå høsten. Jeg trodde en skulle fly på meg, men den strøk rett forbi og det viste seg at jeg sto rett foran huleåpningen dens. Lemen spiser gress og mose og finnes på fjellet i Skandinavia, men i lemeår kan den gå lavere ned. Den kan få 3-5 kull med 8-10 unger i løpet av sommeren. Den blir kjønnsmoden etter ca. 3 uker.

Måren er ganske ofte ved hytta, men mest om natten. Da spiser den solsikkefrø og fett. Vi har sett to mårer ligge på fuglebrettet samtidig og spise frø. En gang hadde vi hengt ut en literskartong med fett og frø til fuglene. Da så vi en mår som gnagde bort bunnen av kartongen slik at fettklumpen falt ut. Så forsvant den med hele klumpen. Måren er utbredt i mye av Europa (ikke Island), Nord-Asia og Lilleasia. Måren har forsinket fosterutvikling (165-210 dager). Drektighetstiden er ca. 1 måned og 2-7 unger fødes i april.

Vi har hatt røyskatt ved hytta et par ganger. Den siste gangen jaktet den ivrig etter mus og vi så den nesten alltid med en mus i kjeften. Den beveget seg ustanselig og lynraskt så det var nesten umulig å få et bilde av den. Røyskatten finnes i det meste av Europa. nord i Nord-Amerika, Nord-Asia og Grønland. Paringstiden er mai-juni og fødselen skjer i februar mars. Den egentlige drektighetstiden er ca. 30 dager. Et gjennomsnittlig kull er på 6 unger, men det varierer betydelig etter mattilgang. Dermed blir det store bestandssvingninger (hovedføden er smågnagere).

Fra tid til annen har vi en del mus rundt hytta. Det kommer av at vi mater fugler og dyr med solsikkefrø. Markmus kan få 3-7 kull med 4-6(10) unger i løpet av sommeren. Den er planteeter og finnes i nesten hele Europa (ikke i sør og Island) og et stykke inn i Asia (ikke helt i nord).

Spissmus er egentlig ikke en mus (gnager), men en insekteter. Vi har mange arter i Norge og jeg vet ikke hvilke arter jeg har sett rundt hytta. Spissmus finnes over det meste av verden. Formeringstiden er sannsynligvis mai-august. Kullene er på ca. 5-7 unger. Ungene blir avvent 22-25 dager gamle. Antall kull om sommeren varierer (krattspissmus får normalt 1-2).

På hytta ser vi av og til buttsnutefrosk. Den finnes over hele landet opp til 1500 m.o.h. Gytingen foregår i mars-mai og hunnen legger 400-2000 egg. Rompetrollene går på land i juli-august og blir kjønnsmodne etter 2-3 år. Rumpetrollene er vegetarianere (alger) mens de voksne lever av mark, snegler osv. Froskene overvintrer på bunnen av dammer eller graver seg ned i mose og blader på land. Undersøkelser har vist at frosk er viktig mat for mange av våre rovfugler.

Huggormen finnes over det meste av Aurasia og i Skandinavia går den opp til over 1000 m.o.h. Giften er en blanding av enzymer og polypeptider. Den spiser mest smågnagere, men også frosk, stålorm og firfisler. Paringstiden er på våren etter at den er blitt 3-5 år. Drektigheten varer 60-100 dager og hun føder ca. 20 unger i august-september. Eggene klekkes rett før fødselen. Hunnen er da avkreftet og hun føder derfor bare annet hvert år. Om vinteren går de i dvale i frostfrie jordhuler og steinrøyser. De kommer ut i april-mai og skifter ham. De kan ha flere hamskifter på sommeren. Huggormen er vekselvarm og tåler derfor ikke frost.

Stålorm er som kjent ingen orm, men en øgle. Den lever stort sett av meitemark og snegler. Den er en lavlandsart og finnes over det meste av Europa. I Norge går den ikke lenger nord enn til Bergen. Stålormen parer seg i mai-juni og hunnen føder 2-22 unger i august-september. Den overvintrer i skog og ur under bakken. Den er vekselvarm og aktiv fra 10-40 grader C. Hvis den blir truet, kan den kaste halen. Det vokser da ut en liten stump.

Firfisla finnes i alle landsdeler fra lavlandet til høyfjellet, men den kan mangle enkelte steder. Den finnes over store deler av Eurasia. Den lever vesentlig av insekter og edderkopper. Eggene klekkes samtidig som de legges og kullet er på 2-10 unger. Paringen skjer på forsommeren og ungene kommer i august-september. Hvis den blir truet, kan den kaste halen. Halen vokser ut igjen, men virvelen der den brakk, erstattes av brusk. Den overvintrer frostfritt under bakken i skog og ur.

Det finnes gaupe på blefjell, men jeg har aldri sett den. Jeg har sett sporene i snøen i nærheten av hytta, men aldri gaupa. Det er imidlertid andre hytteeiere som har sett den på gården sin. Den finnes i Nord-Europa og Asia, men ikke helt i nord eller i sør. Den blir kjønnsmoden i 2-3-års alderen og føder i mai-juni et kull på 1-4 unger. Drektighetstiden er 70 dager. Gjennomsnittlig levealder er 4-5 år, men det er registrert helt opp til 17 år.

Nå i 2024 har vi også observert snømus ved hytta. Den er mindre enn røyskatten og har ikke svart haletipp. Den er så liten at den kan følge musene inn i gangene deres. Den finnes i hele landet.