Den vokser over hele landet. Den er næringskrevende. Den er hjemmehørende i Europa (fra Skandinavia til Pyreneene og Kaukasus) og Vest- og Sentral-Asia.
Den er vanlig i skog og lyng. Den vokser over hele landet til opp i fjellet. Den finnes i Skandinavia, deler av Russland og i nordre del av Nord-Amerika.
Den finnes over hele landet til 1350 m.o.h. Den vokser i myrer og grunt vann. Den finnes i Nord-Amerika og Eurasia - spesielt de nordlige delene.
Den finnes spredt over hele landet. Den vokser også spredt på alle kontinenter utenom Antarktis. Den har mange bruksområder innen medisin: mot godartet forstørret prostata (Tyskland), mot leddgikt (Japan), demper blødninger, mot allergi, mot anemi og øker melkeproduksjonen. Stornesle brukes på samme måte.
Den vokser i tørr og frisk sand- eller leirjord. Den finnes over hele landet og Svalbard. Den er hjemmehørende i Russland, men finnes over hele den nordlige halvkule. Den er innført til New Zealand, Argentina og Falklandsøyene.
Den kalles også Maiblom. Den vokser over hele Sør-Norge utenom høyfjellet og spredt nordover. Den finnes fra Vest-Europa og til Japan (nordkalotten). Som de andre konvallene, er den giftig.
Den finnes ikke i høyfjellet og er spredt nordover. Den vokser på frisk nokså mager jord. Den er hjemmehørende i Europa og Vest-Asia. Den kjennes på den firkantede stengelen.
Den vokser på frisk og gjerne nitrogenrik jord. Den finnes over hele landet. Den finnes på den tempererte nordlige halvkule.
Den finnes over hele landet, men spredt i Finnmark. Den er utbredt i hele Europa, i Kaukasus og vest i Afrika. Den har en rekke medisinske virkninger: gurglevann ved halsinfeksjoner og munnsår, diare og andre tarmlidelser, lindrer blødende hemoroider og stanser blødninger. Den skilles lett fra murene på at den har 4 kronblader.
Den finnes i hele landet. Den vokser mange steder i Europa, det meste av Nord-Amerika, Grønland og nordvestre Russland. Den har klebrige blader som fanger insekter som fordøyes. Den brukes som hostemedisin.
Den finnes over hele landet. Man regner med 8 arter i Norge, men det er ikke ordentlig utredet. På verdensbasis regner man med ca. 200 arter. Den suger næring fra røttene på andre planter.
Søterot blir 10-60 cm høy og vokser fra barskogsgrensen til litt over bjørkebeltet. Den er sjelden og vokser på kalkfattige fjellenger. Roten inneholder bitterstoffer og har vært brukt som apetittstimulerende middel. Roten av Gulsøte (ikke i Norge) inneholder tilsvarende stoffer og finnes i solgte preparater. Røttenes medisinske virkning skal være oppdaget ca. 170 BC. I middelalderen ble den eksportert fra Norge til Sverige og Danmark. I dag bør roten ikke samles her i landet fordi planten kan utryddes. Et lite vers forklarer muligens valget av navn på en så bitter plante:
Vil du kalle meg søte
Skal eg skaden bøte,
Men vil du kalle meg beiskerot
So gjer eg inga bot!
Den finnes over hele landet, men i sør og øst er den ikke langs kysten. Den finnes heller ikke inne på Finnmarksvidda. Den vokser på våt jord med grunnvann i bevegelse. Utbredelsen går fra øst i Canada og til og med Russland. En avart finnes også i Sør-Europa i fjellene.
Den finnes over store deler av landet på tørr næringsrik grusjord. Den vokser stort sett i Europa.
Den finnes over store deler av landet (lite helt nord) på fuktig skyggefull og næringsrik jord. Den vokser i det meste av Europa og deler av Asia.
Den finnes over hele landet på fuktig litt næringsrik jord. Den vokser i de arktiske deler av Europa, Nord-Amerika og Grøland samt tempererte og tropiske deler av Asia. Den finnes også i fjellområder som Alpene, Karpatene, Pyreneene, Kaukasus, Alaska og Tibetplatået.
Den finnes over hele landet på tørre enger. Den har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule.