Lyng

Kanskje fjellets mest kjente plante. Utpå sommeren kler den store områder i rosa-lilla. Den er kåret til norges nasjonalblomst. Den er viktig mat for hjortedyr og lirype spiser skuddene. Den gir oss også lynghonning. Den vokser i Europa og Lilleasia (lite i Finnmark). Den er spredd til Falklandsøyene, New Zealand, Australia og USA der den ikke er ønsket. Blomstertoppene gir et antiseptisk middel for urinveiene og virker vanndrivende.

Den vokser på forblåste topper i fjellet. Vi ser at det finnes fargevariasjoner. Den skal ha vært brukt mot knuterosen (grep) og navnet er kjent fra Numedal (grépling) i følge gamle norske kilder. Utbredelsen er sirkumplar, men bare i visse områder. I Norge finnes den over hele landet opp til 1300 m.o.h.

Blålyng trenger et godt snødekke om vinteren og følger gjerne blåbær. Den vokser i fjelltraktene, men helt ned til havet ved Nordkapp. Den finnes i nordlige deler av Eurasia og Nord-Amerika.

Den finnes på myrer over hele Norge opp til 1250 m.o.h. Den vokser nord og vest i Europa, i Nord-Amerika og Nord-Asia. Den er giftig. Den inneholder andromedotoxin (aconitin-lignende) og bladene har vært forvekslet med rosmarin.