Fjellsveve blir 10-20 cm høy og den er kledd med lange hvite hår. Øverst på stengelen har hårene mørk basis. Blomsterkronene er også hårete. Planten har en kraftig rotstokk. Den finnes i de fleste europeiske land og på Grønland og vest i Asia. Det finnes ca. 200 arter av den. Det kommer av at den kan danne diploide eggceller og dermed vokser det opp genlike bestander.
Setergråurt blir 15-30 cm høy. Den finnes over det meste av Norge og går fra høyfjellet og ned til lavlandet. Ellers finnes den i nordområdene i Europa og Asia og i fjellene litt lenger sør. Den finnes i bjørkelier, gressheier og snøleier. Bladene er ganske brede og hvitaktig filthåret. Spesielt de nedre har 3 tydelige nerver. De mørke kurvene er samlet i øvre del av stengelen og fnokken er hvit.
Skoggråurt blir ca. 30 cm høy. Den finnes i hele norden og sør til Italia. Den holder seg i litt lavere strøk og vokser i skogglenner, småveier, strender, hei og grustak. Bladene er smalere med 1 nerve, svakt lodne oppå og filthårede under. Blomsterstanden utgjør 30-80% av høyde og fnokken er brunlig eller rødlig.
Dette er samlebetegnelse for en gruppe planter. Man bruker også det latinske navnet Hieracium sylvaticum. De finnes over hele Norge. De vokser i hele Europa og Grønland. De er også spredd til nordøst og nordvest i Nord-Amerika. Det er tre komplekser av planter: skogsvever (Hieracium murorum), rankskogsvever (Hieracium bifidum) og bleikskogsvever (Hieracium fuscocinereum). Det er tilsammen funnet over 500 ulike i Norge. Botanisk er så vidt jeg har forstått, dette et virvar og ganske uinteressant for oss amatører og naturelskere.
Dette er også samlegruppe for en masse underarter. Arktisk løvetann skiller seg ut fordi den er hvit (finnes bl.a. på Svalbard). Ellers skiller de seg på bladform og mønster på frøene så vidt jeg har forstått. Det er 370 arter i Norge. Igjen er dette uinteressant for oss amatører og naturelskere. Den hører egentlig hjemme i Europa og Vest-Asia, men er innført mange steder. Det er mange nyttige stoffer i løvetann - bl.a. vitamin A, B, C og D. Planten virker vanndrivende og stimulerer fordøyelsen. Den stimulerer også utskillelsen av giftstoffer/avfallstoffer i kroppen. Unge blader kan brukes i salater. Noen lager også vin av løvetann.
Den vokser over hele Norge opp til 1300/1400 m.o.h. bortsett fra sør på Finnmarksvidda. Den er utbredt i Eurasia, Nord-Afrika, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Den trives best på leirjord. Bladene kalles paddeblader og kommer etter at planten er avblomstret. Den brukes til slimløsende middel og mot krampaktig hoste. Den er spesielt effektiv sammen med lakrisrot.
Den vokser over hele landet. Den kommer fra Europe til Sentra-Sibir og Filippinene. Den er lite næringskrevende. Den deles i to underarter: vanlig gullris og fjellgullris. Den har vanndrivende og sammentrekkende effekt og brukes mot urinveisplager.Den inneholder saponin som virker mot candida-sopp. Den kan derfor brukes mot soppangrep i munn og skjede.
Den vokser på Østlandet, langs kysten til Trøndelag og spredte forekomster nordover. Det er en Europeisk art, men finnes på få steder i Nord-Amerika. Den har kjertelhår øverst på stengelen og virker derfor klebrig.
Den vokser over hele landet. Den er hjemmehørende fra øst i Europa til vest i Sibir. Den er innført i Nord-Amerika.
Den vokser over hele landet. Det er en Europeisk art.