Andre småfugler

Vi ser dem ofte i større eller mindre flokker. De spiser gjerne solsikkefrø på bakken. Av og til oppdager vi dem fordi vi hører den brekende/skrapende sangen. På høsten spiser de også noen insekter og bøkenøtter. Redet ligger i grenkløfter på fortrinnsvis bjørk og gran. De trekker til Mellom- og Sør-Europa. I milde vintre kan de overvintre i Sør-Skandinavia.

Bokfinken er en trofast gjest ved hytta. Av og til kan den opptre i større antall. Den bygger rede i en grenkløft. Maten består av insekter, frø, frukter og knopper. Ungene mates med insekter. I milde vintre kan den overvintre i Sør-Norge. Ellers trekker den til Danmark-Frankrike.

På begynnelsen av 1990-tallet så vi ikke Grønnsisiken ved hytta, men etterhvert har antallet økt. Den kommer ofte i flokker på 20 fugler eller mer. Mindre flokker kommer ofte sammen med flokker av Grønnfink. Den er liten og blir ofte dyttet vekk av større fugler. Den er fredelig og holder på med sitt. Redet legges høyt i en gran og føden består vesentlig av frø, men den kan også ta insekter. I milde vintre blir en del fugler i Norge, men ellers trekker de til Mellom- og Sør-Europa.

Vi ser dem på hytta hele året. Når vi ikke ser dem, hører vi allikevel ofte den litt monotone, triste lyden. De kommer ofte i flokker på noen par. Bare ett år så vi ungene på brettet. De spiste knoppene på Riddersporene våre. De er standfugler, men noen trekker til Sør-Skandinavia og Mellom-Europa. Redet ligger i busker og trær, ofte i en gran. De spiser stort sett frø og knopper, men også litt insekter.

Fossekallen er en liten tøffing og den ble kåret til Norges nasjonalfugl i 1963. Den dykker etter mat og går gjerne på bunnen. Når den holder hodet ned blir den presset ned av vannstrømmen. Vi har observert den ved en liten foss rett ovenfor hytta. Om vinteren dykker den gjerne fra iskanten. Det går med mye tid til stell av fjærdrakten. Den spiser vanninsekter, rompetroll, larver, småfisk og krepsdyr. Redet er av strå og mose og plasseres på berg- eller murvegg over vannet eller bak en foss. Den er standfugl, men noen trekker til blandt annet Sør-Sverige.

På begynnelsen av 1990-tallet hadde vi store flokker på ca. 100 fugler ved hytta. Etterhvert sank størrelsen på flokkene, men nå (2020) er antallet økende igjen. De kommer stort sett alltid i flokk og på en hengende fuglemater med begrenset sitteplass, prøver de ofte å sitte oppå hverandre. Det er alltid masse liv med Grønnfinken. De spiser frø, knopper og bær. Redet legges i trær, einerbusker eller espalierer. En del fugler trekker til Vest- og Sørvest-Europa.

Gråsisik er en liten fugl som gir plass til andre. De kommer gjerne i flokk. Våren 2018 hadde vi invasjon på hytta. Det må ha vært 200+ på snøen under materne og de virket utsultet. De spiser frø fra trær og gress. Redet legges i en grenkløft eller en busk. Om vinteren streifer de omkring i Nord- og Mellom-Europa.

Gråspurven er vel vår vanligste fugl. Jeg tror jeg har sett den overalt hvor jeg har vært unntatt i Antarktis. Den skilles fra Pilfinken ved at Gråspurven ikke har en svart kinnflekk. Den finnes i mange fargevarienter fra de kraftig fargede til de helt lyse. Gråspurven elsker sandbad. Den er alteter og tar det som finnes av insekter, frø, brød o.l. Redet legges under takstein, i ventiler, nisjer og av og til trær. Den er standfugl.

Jeg har observert Gulerle en gang ved tjernet nedenfor hytta. Det var en ungfugl. Høyere opp i fjellet har jeg derimot sett den flere ganger. Den lever hovedsakelig av insekter, bygger rede i en tue på bakken og trekker til Afrika om vinteren.

Vi ser Gulspurven av og til ved hytta. Den er stort sett standfugl, men noen trekker til nordsjølandene. Føden består av frø og korn, men insekter og småkryp er nødvendig for ungene. Redet består av strå, små røtter o.l. og legges blandt lyng, i en grøftekant eller lavt i en busk.

Vi har sett den ved hytta, men ikke ofte. Redet ligger i en tett busk og er laget av grønn mose med skjegglav, strå og kvister. Den spiser stort sett insekter, larver og andre smådyr. Om høsten spiser den også frø. Den er stort sett standfugl, men noen trekker til Vest-, Sentral- og Sør-Europa.

Kjernebiteren er en sjelden gjest på fuglebrettet ved hytta. Den spiser nøtter, frø og bær. Den kan knekke kirsebærstener med det kraftige nebbet. Den kan også spise insekter. Den trekker til Mellom- og Sør-Europa, men mange overvintrer her. Redet plasserer den høyt i et løvtre.

Korsnebbene har et nebb spesialisert for å spise konglefrø. De er standfugler, men næringssvikt kan føre til massevandringer fra nordlige barskoger mot sør og vest. De er vanligvis tause mens de spiser og man blir oppmerksom på dem ved de fallende kongleskjellene. I Norge har vi to Korsnebber: Grankorsnebb og Furukorsnebb. Furukorsnebb har "tyrenakke" og kraftigere nebb. Hannen er rød og hunnen er grønn på farge.

Grankorsnebb er den vanligste Korsnebben. Den har redet høyt i en Gran og foretrekker skog med overvekt av Gran. Hunnen bygger redet av kvister og forer det med skjegglav, mose og ull. Den spiser vesentlig gran- og furufrø og rognebær. Om sommeren spiser den også en del insekter f.eks. bladlus.

Linerlen er et årlig vårtegn også ved hytta. Den tripper rundt og liker å erte katter. Litt ut på sommeren ser vi også ungene. De kjennes på grå kalott. Den spiser vesentlig insekter, men vi har også sett dem spise brødsmuler på fjellet utenfor hytta. Den ruger i en steinrøys, en vedstabel, under takstein osv. Den trekker til Midtøsten og Nordøst-Afrika.

Den finnes rundt hytta, men den er vanskelig å få øye på. Vi hører sangen. Den repeterer et ganske komplisert tema. Løvsangeren skilles fra Gransangeren ved at den har lysere bryst og litt lysere farge under øyet. Den spiser insekter, brød, bær og talg. Redet er overbygget, foret med fjær og ligger på bakken eller lavt på en tue. Løvsangeren overvintrer i tropisk Afrika.

Vi ser den ikke så ofte, men vi hører at den er der. Den har hekket i kasse noen ganger, men vanskelig å få øye på. Jeg kom en gang nær et rede og da ble den meget hissig. Jeg har også sett en luftkamp mellom en Rødstjert og en Svarthvit fluesnapper. Begge er meget gode flyvere så det var litt av en oppvisning. Den spiser insekter og hekker i trehull eller fuglekasse. Den trekker til Afrika.

Den er der hele sommeren, men den er av og til vanskelig å få øye på. Den går i ett med skygger og busker når den sitter med ryggen til og den gjemmer seg med en gang den skjønner at den er oppdaget. Vi ser den lettest når den sitter på veien. Redet legges i et hulrom i en stubbe, en rotvelt eller en kløft. Den spiser insekter, snegler og meitemark. Den trekker til middelhavsområdet.

Vi ser den helst høyere oppe på  fjellet der den står i luften og synger. Den kan følge etter oss ganske lenge. Reiret legges på bakken i en gresstue. Den spiser frø, insekter, mark, snegler m.m. Den trekker til Vest-Europa. Den kommer tilbake før snøen har smeltet helt.

Den er lett kjennelig når den flyr fra stein til stein oppe på fjellet. Den har hvit hale med svart kant og en svart strek. Den setter seg på en stein og gjør knebøy. Reiret legges i en bergsprekk, steinrøys, hull i bakken e.l. Den spiser insekter, larver, snegler m.m. Den overvintrer i Afrika.

Vi observerer den av og til ved hytta. Den kryper alltid oppover en trestamme og så flyr den ned igjen og begynner på nytt. Hos oss har vi bare sett den på furustammer. Først hører vi raslingen og så ser vi fuglen. Hvis vi rører på oss kryper den over på baksiden av treet. Om vinteren er den visstnok ofte sammen med meiseflokker.

Den hekker i kasse hvert år. Ofte har hannen 2 hunner på egg samtidig i hver sin kasse. Den forsvarer kassene heftig. Jeg har sett en flusnapper jage bort en Flaggspett. En annen gang så vi en Flaggspett som var mer standhaftig. Da kom det to fluesnappere til hjelp. De fløy i formasjon og hakket spetten i hodet. Til slutt ga Flaggspetten opp. Så lenge den har unger i redet sitter hannen godt synlig med sitt hvite bryst. Med en gang ungene er ute av redet er den nesten usynlig. Hannen er svart og hvit og hunnen er brun og hvit. For noen år siden satte vi opp en stor myggfanger. Vi var litt bekymret for insekttilgangen for fluesnapperen, men den satte seg rett ved maskinen og tok insektene der. Den spiser insekter, har rede i trehull eller fuglekasser og den overvintrer i Vest-Afrika.

Taksvaler ser vi mange av ved hytta. De har kort kløftet hale. Sandsvalen har også det, men Sandsvalen har lys brun overside og kalott og brunt øverst på brystet. Taksvalene  spiser insekter. Redet lages av leire og festes ofte under takbjelker, til brobjelker eller til klippevegger. De trekker til Afrika.

Vi ser den ofte over tjernet nedenfor hytta. Der flyr den sammen med Taksvalene. Låvesvalene har lang stjert. og rød strupe. De spiser insekter og overvintrer i Afrika. Redet er en åpen leirskål som er plassert på en bjelke inne i en bygning e.l.

Du ser dem høyt oppe i luften mens de seiler rundt. De har lange buede vinger og ser ut som en stor svale. Tidligere ble de kalt Tårnsvale. På hytta har vi sett dem på nært hold en gang. En av dem tok en nærmere titt på en av fuglekassene våre.

Den kjennes på den svarte og guloransje kalotten og at fuglen er svært liten. Noen er standfugler og noen trekker. Redet henger på undersiden av en grangren. Den spiser mindre insekter.

Den likner mye på Gråsisik. Den bygger rede i sprekker eller på berghyller. Den spiser oljerike frø. Om sommeren spiser den også noe insekter. Noen trekker sørover i Norge og noen trekker til kysten i Sør-Sverige, kontinentet eller de Britiske øyer.

I hekketiden er den lett kjennelig på den blå og røde strupen. Mot høsten forsvinner disse fargene og den blir en liten gråbrun fugl. Den bygger rede i en tue eller et tett vierkratt. Den spiser insekter. Den trekker til Nordvest-Arika til det vestlige India. Bildet er av en ungfugl.