Vise

En liten vise om Blefjell

Når du våkner om morg’nen er fuglene der

Alle meisene, spetter og dompap er her

Og ekornet klatrer i alle våre trær

De har rede i en kasse for stær

Ut i mot sommer’n får de sine små

Alle fiender jages mens de passer på

Og flaggspettens småbarn de er jo helt sprø

Når de maser om solsikkefrø

Og ut i mot kveld kommer grevlingen stø

Den spiser opp frøa og også litt brø’

Og om natten så kommer nok harer og mår

Og en rev som er glad det er vår

 

Når du vandrer i skogen på vei opp mot Ble

Og ørnen den sirkler der oppe i fre’

Når du ser ned i lyngen og det yrer av liv

Og du lytter på rasling i siv

Når gulerlen sitter og synger på ny

Og Gunnulvsbu-gjøken den galer i sky

Når haren i gresset den spretter av sted

Kan du nyte en vårdag i fred

Og lenger på våren så hører du visst

En heilo som piper fra myra så trist

Og der borte på stenen der sitter så klart

En liten steinskvett og neier så rart

 

Vi ser lett de store, men vi har og de små

Norsk veps og en geithams bør vi passe på

Og tyvhumla suger sin nektar på si

Og for dette får blomstene svi

Og admiralen den lyser så fin

Mens gullvepsen viser fram all stasen sin

Og darwinvepsen den sitter så titt

På vår rute og tenker på sitt

Blåbukken kommer fra vedkassa vår

Den flagrer i rommet og treffer mitt hår

Og mens fluene surrer og kleggen er lei

Er det sommer for alle hos meg

 

Alle plantene gror fint her oppe på Ble

Den hvite soleia ved veien et ste’

Og søterot vokser med bruntoppen sin

og blågresset vaier i vind

Marimjellene de farger fjellet helt gult

Og torvmosen holder all fuktighet skjult

Og kvistlaven vokser på hver eneste bjerk

Se det er naturen sitt verk

Mosen den dekker alt det som er dødt

Og under den arbeider småkrypet støtt

Geitramsen blomstrer og vaier i vind

Den er rød og den lyser så fin


Når du vandrer fra Nordstul opp til Sigridsbu

Og tåka blir borte og klokka er sju
Kan du skue utover Blefjellets prakt

Der det ligger i sommerens drakt

Og på veien mot Bleporten ser du nok en

Som ganske så sikkert har varige mén

Det er rypa som lurer deg vekk fra sitt bo

Når du er borte er vingen blitt go’

Fra Bleporten går du til Vasshølet ned

Og Krøkla den ligger i myra et sted

Og myra er søkkvåt og støvlen blir tung

Det er da du er glad du er ung

 

Vinteren den er Bles mest kjente ti’

Når alle skal opp der å gå litt på ski

Når fjellet det skinner i vinterens prakt

Den har tatt på sin snehvite drakt

Og menn’skene går rundt og håper på det

At Sports Illustrated skal filme på Ble

Og vise frem mote og riktige klær

Sammen med helgedagsvær

Så send dog en tanke til alle de små

Som under all vinter og snø håper på

At våren den kommer tilbake igjen

Der vi nyter en sommer min venn