Den finnes over hele landet og lever ved ferskvann. Larvene lever i vann. Denne fant jeg på snøen.
Jeg tror arten er riktig. Disse finner jeg spesielt på geitrams. De suger plantesaft. De skiller ut et sukkerholdig sekret via hornene på bakkroppen. Dette spiser maur.
Den er spredd over hele verden. Den overvintrer som egg.
Jeg vet ikke hvilken art dette er.
Den finnes i hele Norge, men lite på Vestlandet og i Nordland. Den lever vanligvis i krattskog. Den er rovdyr og lever mest av bladlus.
De finnes over hele landet. De klekkes tidlig på våren. Voksne individer kan ikke ta til seg føde. Det siste bildet er av en larve og de lever i vann. De er kjennspake på de 3 haletrådene. De har gjeller på bakkroppen. De finnes i et lite tjern nedenfor hytta og de voksne kommer av og til flygende opp til hytta og lander på terrassen.
De finnes i hele SørNorge. De foretrekker tørre områder og spiser vesenlig gress. Den overvintrer som egg.
Den finnes stort sett sørover i Sør-Norge og litt på Østlandet. Den lever gjerne på næringsfattige myrer. De to siste bildene viser en hunn og en hann.
Den finnes stort sett på Østlandet.
Den er funnet vesentlig på Sørøstlandet, i Trønelag og Lofoten. Den lever på fuktige steder og eggleggingen skjer på høsten (jord, røtter, gresstuer). Sangen består av kneppende lyder.
Denne har jeg ikke artsbestemt. Gulløyer finnes over hele landet. De har 4 vinger og finnes i grønne og brune varianter. De lever mye av bladlus og midd, men også av pollen og nektar. Larvene er rovdyr og eggene legges ofte nær bladlus. Hos oss overvintrer de stort sett som larver klare til forpupning.
De finnes stort sett i Sør-Norge. De lever på litt fuktige steder og er nattaktive. De er altetere. Jeg tror bildene er av en hunn fordi vi kan se et lite eggleggingsorgan mellom saksene. De slikker stadig på eggene sine og det hindrer soppangrep. Paringen skjer om høsten og hunnen overvintrer.
Dette er en glassvingesikade. De er vanlige over hele landet. De er plantesugere og nymfene lever i jorden og suger på planterøtter.
Dette er en Skumsikade - Aphrophoridae. Jeg tror artsbestemmelsen er riktig. De finnes nord til Troms. Vi ser dem som små "trekantede" dyr som er gode til å hoppe. De er best kjent for nymfene sine som lever i en skumdott på ulike planter. På hytta holder de mye til på geitrams. Skumsikadene suger planteaft. Skummet lages av en væske som skilles ut fra endetarmen.
Dette er trolig en Bjørkebladsikade nymfe. Den finnes over hele landet.
Jeg tror at dette også er en skumsikade, men jeg er ikke sikker.
Vårfluene kan minne litt om sommerfugler, men vingene har ikke skjell og de mangler sugesnabel. Larvene lever i ferskvann og noen bygger hus. Noen er rovdyr. De voksne kan muligens ta til seg flytende føde. Jeg tror artsbestemmelsen er korrekt. Den finnes over hele Norge.
Jeg tror artsbestemmelsen er riktig. Den finnes mest på Østlandet. Arbeiderne er sterile. Det ser ut til at de ulike kolonier lager genetisk produserte markører for gjenkjennelse. Mye tyder på at syke individer identifiseres og behandles. De lever stort sett av sukker de får ved å melke bladlus. De spiser også insekter. Bildet til høyre er en hann.
Jeg tror muligens artsbestemmelsen er riktig, men jeg er usikker. Den finnes bare i fjellet.
Jeg tror artsbestemmelsen er riktig. Det er en vanlig Europeisk art. Den er introdusert i det nordlige Nord-Amerika. Den er vanlig i lavlandet i Sør-Norge og finnes spredt langs kysten til inn i Nordland. Den kan ha flere dronninger i ett bol.
Jeg tror artsbestemmelsen er riktig. De finnes i Sør-Norge. De bygger i mange habitater, også i hus. De melker bladlus og spiser andre insekter. De liker søtt og kalles derfor også sukkermaur.
De lever i råtnende trestubber eller stokker. De har svært kraftige kjever. De lever stort sett i de sørligste delene av landet, men finnes også andre steder. Den finnes fra Midt-Europa og nordover og østover til sør for Sibir.
Dette er ulike nymfestadier.
Jeg er ganske sikker på at dette er en Suger, men jeg vet ikke arten.