Bær

Molteplanten er 10-15 cm høy og den vokser på sure myrer. Den finnes i kalde strøk på nordkalotten, men ikke på Island og Færøyene. Molte er særbu. Hannblomsten er større enn hunnblomsten. Begge blomstertyper inneholder spor av den andre. Det ser ut som om hunnplantene trenger flere års hvile etter et godt molteår. Derfor finner man enkelte år nesten bare hannblomster. Molte formerer seg også ved hjelp av utløpere. Molter inneholder 3 ganger så mye C-vitamin som appelsiner . De inneholder også benzoesyre og er derfor nesten selvkonserverende. Når kronbladene har falt av ser blomsten rød ut.

Skrubbær blir opptil 10 cm høy. Den liker seg i gran- og bjørkeskog med fuktig bunn. Den finnes over hele norden og i nordlige deler av Russland, Alaska og Canada. Den har sterkt forgrenet rotstokk med utløpere (vegetativ formering). Frøene spres av fugler, men også av pattedyr. Bærene er litt melne med en stor stein og smaker lite. Fossile funn tyder på at det er en svært gammel plante i Norge.

Tranebær vokser krypende på myr og skuddene kan bli meterlange. Bærene modnes sent på høsten og må overvintre for å bli søte. Bladene lever i 2 år. Utbredelsen er circumpolar. I Europa finnes den ned til Norditalia. Det dyrkes mye Tranebær i USA og den brukes mot urinveisinfeksjon. Den brukes både forebyggende og kurerende (jeg har selv brukt den og den er effektiv).  Bærene inneholder garvestoffer, organiske syrer og C-vitamin.

Blåbær vokser helst på sur jord og finnes i Norge opp til 1700 m.o.h. Den finnes i store deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. Planten spres med jordstengler og bær. Den er mat for en rekke arter og bladene er tilholdssted for mange sommerfugllarver. Bærene inneholder en rekke virksomme stoffer som vitamin B1 og C. De virker stimulerende på blodsirkulasjon, inneholder antioksidanter, svakt betennelseshemmende og antiseptisk på urinveiene.

Andre navn er skinntryte og mikkelsbær. Den vokser i myrlendte trakter i hele landet og brukes til syltetøy og saft sammen med blåbær.

Den liker sur jord, tåler - 40 grader C og tørke.  Den liker ikke varme somre, men finnes over mye av Eurasia og Nord-Amerika. Bladene kan brukes til søt te. Bærene inneholder en rekke stoffer som vitamin A, C, B1, B2, B3, kalsium, kalium, magnesium og fosfor. Bærene antas også å virke mot urinveisinfeksjoner.

Den kalles også tågebær. Den vokser på mørke steder med mye stein og kalk i jorda. Bærene er steinfrukter. De smaker surt og har mye stein. Den finnes på den nordlige halvkule i Europa og Asia og i hele Norge. Bærene er en god kilde til vitamin C og antioksidanter. Planten kan formere seg med overjordiske utløpere.

Rypebær er en utpreget høyfjellsplante. Den synes best om høsten når bladene kan farge fjellet flammende rødt. Den får blomster med en gang snøen har blitt borte rundt planten. Bærene (steinfruktene) er først grønne, så røde og til sist sorte. De er fullstendig smakløse (egen erfaring). Den har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule.

Den har en nordlig utbredelse i Eurasia og Nord-Amerika og finnes på Falklandsøyene. I Norge finnes den fra kysten opp til 1800 m.o.h. Frukten inneholder mye saft og stein. Den byr på fint tørstedrikke på fjellet - drikk saften og spytt ut steinene. Den har vært viktig for inuitter og samer. Frost er en god og frisk kreklinglikør. Folk jeg kjenner har smakt kreklingvin uten hell.

I Norge har vi to underarter: bakkeeiner og fjelleiner (liten og krypende). Einer blir også kalt brisk. Den vokser fra havet og opp til 1840 m.o.h. Den har størst utbredelse av alle trær på jorda. Den finnes sirkumpolart til 30 grader nord. Den finnes også i Atlasfjellene. Einerbær brukes som krydder. De har en vanndrivende og antiseptisk virkning på urinveiene, men bør unngås ved nyresykdom. De lindrer kolikk. De setter i gang menstruasjonen og kan øke blødningene. Einerkvister ble brent som beskyttelse mot onde ånder. Einerbærene er kongler og blir blå etter 2-3 år. De brukes også som smakstilsetning til gin og genever. Saften brukes også sammen med brunt sukker og fløte, til treak (en karamell). Avkok av einerkvister kan brukes i ølbrygging. Einer er særbu.

Den er vanlig i lavlandet nord til Nordland. Hos artsdatabanken vises det funn unntatt i høyfjellet, Hedmark, indre Nordland og Troms-Finnmark.