Dette er de vepsene vi kjenner som stikker. De er gule og sorte. Det finnes en rekke arter i Norge: norsk veps, tysk veps, rød veps, gjøkveps, jordveps, saksisk veps , geithams m.fl. På hytta har jeg observert norsk veps, rød veps og geithams. Man kan skille de enkelte artene på bl.a. ansiktstegningene.
De kan bygge små og store bol. Jeg fant et riktig stort bol i et grantre ikke langt fra hytta. Vepsene ble litt hissige da jeg forsøkte å ta nærbilde av ansiktstegningene.
Den er lite aggressiv, men stikket er smertefullt. Som de andre stikkevepsene er den et rovdyr og kan angripe de andre vepsene. Den ble ikke observert i Norge mellom 1911 og 2007. Den finnes i Europa og Asia. Den er Europas største stikkeveps og fluktlyden er mer som en brumming.
Den er lite aggressiv og finnes over hele landet utenom høyfjellet. Den kjennes på at de to øverste bakkroppsleddene er ganske røde/har røde flekker.
Dette er solitære veps. De har fått navnet fordi de lager små reir av leire og søle.
Det er en av de minste murervepsene og lever i skogsområder. Den bygger reir i insktganger i død ved og forer ungene med larver av bladbiller. Den kjennes på de to gule båndene.
Dette er en av våre vanligste murervepser. Den lever mye av larver fra mindre sommerfugler.
Disse vepsene tilhører snyltevepsene. Hunnen legger eggene på andre smådyr der ungene livnærer seg av verten. De omtalte artene er 1-2 cm lange.
Den lever helst i grunne våtmarker og flyr ganske sent.
Eggleggingsrøret viser at dette er en hunn.
Jeg tror artsbestemmelsen er korrekt.
Jeg er usikker på hvilken darwinveps dette er.
Jeg tror artsbestemmelsen er korrekt.
De voksne vepsene lever stort sett av nektar og pollen. Larvene lever av blader (noen av barnåler). Det finnes trolig rundt 600 arter i Norge (ca. 300 er registrert).
Dette er det viktigste skadeinsektet på stikkelsbær. Vi fikk den på rips og mye av bladene ble spist på svært kort tid.
Den finnes på Øst- og Sørlandet. Jeg er ikke sikker på om det siste bildet er av rett veps, men den likner svært.
De har metalliske farger. De legger sine egg i bolene til andre vepser (særlig solitære vepser). Larvene spiser larvene i bolet og maten deres.
Den finnes på Øst- og Sørøstlandet. Den lever ellers i Europa og spredt in i Asia.
De lever i barskog og eggene legges i bartrær. Larven lever i symbiose med sopp som angriper og løser opp treverket. I Norge er det særlig soppene Granlærsopp og Einerlærsopp.
Den finnes over hele Norge.
Den finnes spredt over Sør-Norge, men særlig på Østlandet. Den lever i åpen furuskog. Hunnene har en beholder med slim i eggleggingsrøret. Dette slimet inneholder soppsporer som blir liggende på egget.