Bregner-sneller-kråkefotplanter

 

Bregner-sneller-kråkefotplanter

De kalles karsporeplanter. De har ledningnett som frakter vann og mineraler opp i planten. De formerer seg ved hjelp av sporer. Fra sporen vokser det opp en liten forkim (haploid-halvt kromosomtall). Denne kan ofte være nede i jorden. Her utvikles kjønnsceller som så befruktes og vokser opp til sporeplanten (diploid-fullt kromosomtall). Det er denne sporeplanten vi ser.

Bregner

Bjørnekam -

Blechnum spicant

Den går opp til 1250 moh. og den går inn i Troms. Den mangler på den nordlige delen av Østlandet. Den finnes i Makaronesia, Nordvest-Afrika, Europa til Iran, Alaska til Vest-USA og Syd-Japan. De høye bladene er fertile.

Fugletelg -

Gymnocarpium dryopteris

Den vokser over hele landet opp til 1550 moh. Den finnes over det meste av Eurasia og Nord-Amerika.

Skogburkne -

Athyrium filix-femina

Den er vanlig i skog over hele landet. Den finnes i det tempererte Asia, Europa, Nord-Amerika og Nord-Afrika.

Fjellburkne -

Athyrium distentifolium

Den vokser i fjellskogen og i steinete snøleier opp til 1870 moh. Den finnes i Norge, litt i Sverige, Skottland, Island, fjellene sør i Europa og Ural. En egen underart (americanum) finnes i Nord-Amerika og Grønland.

Hestespreng -

Cryptogramma crispa

Den er ganske vanlig over hele landet med unntak av flatbygdene på Østlandet - kanskje mest i fjellet. Den finnes i fjelltraktene i Europa.

Broddtelg -

Dryopteris carthusiana

Den finnes i hele Norge opp til skoggrensen, men mer spredt nordover. Den blir 30-80 cm høy. Den liker sur jord. Den finnes i den Holarktiske region. Den likner på Sauetelg. Jeg mener artsbestemmelsen er riktig.

Sauetelg -

Dryopteris expansa

Den finnes i hele Norge. Den vokser i Eurasia og Nord-Amerika i kjølig temperert og subarktisk sone. Den blir 30-120 cm høy. Den inneholder felicin og har vært brukt mot innvollsorm. Planten er giftig. Jeg mener artsbestemmelsen er riktig.

Einstape -

Pteridium aquilinum

Den finnes nord til Lofoten, men ikke i høyfjellet. Det er en svært stor plante med lang stengel og en trekantet bladflate på toppen. Den liker sure forhold. I Norge finnes det to underarter: Vanlig einstape og Kysteinstape. Den finnes i alle verdensdeler unntatt Antarktis.

Sneller

Elvesnelle -

Equisetum fluviatile

Den er vanlig over hele landet i vann og elver. Den finnes over det meste av den nordlige tempererte sone.

Skogsnelle -

Equisetum sylvaticum

Den er vanlig over hele landet. Den finnes på den nordlige halvkule i den tempererte og subarktiske sone.

Åkersnelle -

Equisetum arvense

Den er vanlig over hele landet i enger, veikanter, skog og vannkanter. Den vokser på myk jord over det meste av den arktiske og tempererte sone på den nordlige halvkule. Den finnes også enkelte andre steder. Den kalles også kjerringrokk. Den er et vanndrivende middel, kan brukes for å stanse blødninger fra luftveiene, mot urinveisproblemer og eksem. Den bryter ned vitamin B1, så hvis man bruker den lenge, bør den tas sammen med tilskudd av B-vitamin.

Kråkefotplanter

Myk kråkefot -

Lycopodium clavatum

Den er ganske vanlig over hele landet. Den finnes over det meste av kloden (med avarter). Den kan brukes som vanndrivende og krampeløsende middel, mot urinveisproblemer, fodøyelsesbesvær og kløe. Den er giftig i store doser og skal bare brukes under kyndig veiledning. Den skilles fra stri kråkefot ved at den har hårspisser på bladene og skaft på sporelegemene.

Stri kråkefot -

Lycopodium annotinum

Den deles i to underarter: skogkråkefot og fjellkråkefot. Den vokser i hele Norden med Færøyene og Island opp til 1600 moh. Den finnes på den nordlige halvkule (Nord-Amerika og Eurasia). Sporepulveret kalles heksemel. Den skilles fra myk kråkefot på at den ikke har håspisser på bladene og skaft på sporelegemet.

Lusegras -

Huperzia selago

Den finnes over det meste av landet til godt over tregrensen. Den er funnet i de nordlige delene av Nord-Amerika og Eurasia. Studier viser at den kan ha effekt mot ødeleggelse av hjerneceller (demens).