Gress - Siv - Starr

Gress - Poaceae

Gress har runde, hule strå. De har også blad som starter med å omslutte stengelen (slire) og som har en hinne øverst på sliren (slirehinne).

Den vokser i Sør-Norge, langs kysten til og med Lofoten og spredt i Finnmark. Den er 15-50 cm og har 2-4 leddknuter. Den vokser på myrlendte steder og grøfter. Tuene er glisne.

Den vokser i fjellet og nordover. Den er 10-30 cm og har 1-2 leddknuter. Den vokser på fuktig åpen mark. Tuene er uten utløpere.

Den vokser over hele Norge bortsett fra aller høyest. Den er 50-120 cm og har  få leddknuter. Den vokser på frisk og fuktig kulturmark. Tuene er løse med korte utløpere.

Den vokser over det meste av Norge bortsett fra høyfjellet. Den er 50-120 cm og har  få leddknuter. Den vokser på frisk og fuktig kulturmark. Tuene er løse med korte utløpere.

Den vokser over det meste av Norge, men ikke i høyfjellet. Den er 40-100 cmr. Den vokser på vanlig tørr og frisk åpen jord. Den vokser i tuer.

Den vokser over det meste av Norge bortsett fra allar høyest. Den er 30-120 cm og har 3-6 leddknuter. Den vokser på all slags kulturmark. Fjelltimotei er mindre og vokser høyere.

Den vokser over hele landet, men spredt i Finnmark. Den er 20-90 cm og har 1-2 leddknuter nederst. Den vokser fuktig og ofte på mager torv- eller sandjord. Det mest iøynefallende er fargen på akset.

Den vokser over hele landet. Den vokser helst i nøytral eller sur jord. Den finnes over mye av den nordlige halvkule. Den kan bli 25-80 cm høy.

Starr - Cyperaceae

De har fylte, trekantede eller runde strå uten leddknuter. De fleste vokser på fuktige/våte steder.

Den vokser over hele landet. Den er vanlig på våt, næringsfattig torvjord. Den har trekantet stengel øverst og blekt rødbrune slirer nederst. Den skilles fra duskmyrull ved at den har bare ett blomsterhode per stengel.

Den vokser over hele landet. Den er vanlig på våt, næringsfattig torvjord. Den har rund stengel nederst og vanligvis rødlige slirer. Den skilles fra torvmyrull ved at den har flere blomsterhoder per stengel.

Den vokser stort sett over hele landet. Den er ganske vanlig på overrislet torv- eller sandjord. Den har rund stengel nederst og vanligvis rødlige slirer. Den skilles fra torvmyrull ved at den har flere blomsterhoder per stengel.

Den vokser stort sett over hele landet. Den er vanlig på overrislet fuktig mager torv. Den er sjelden opp i lavere fjelltrakter og danner glisne matter.

Den vokser over hele landet. Den er vanlig på fuktig-våt jord. Den har utløpere og stråene er ru øverst. De nedre slirene er grågule til svartbrune.

Den vokser i Sør-Norge, Trøndelag og langs kysten til Finnmark. Den er vanlig på fuktig mager jord. Den har stive strå som er ru øverst. De nederste slirene er gråbrune.

Den vokser over hele landet på våt mager torvjord. Den har ett hannaks og 2-4 hunnaks.

Den vokser stort sett over hele landet på våt mager torv. Den har ett hannaks og 1-2(3) hunnaks.

Den vokser over hele landet på våt torvjord. Den vokser i store løse matter med krypende jordstengler.

Den er ganske vanlig på våt og kalkrik torvjord eller grusjord i fjellet. Stengelen er ru oppeog nedre slirer er fiolette til pupur. Den danner løse matter.

Den vokser i hele landet, Den er vanlig på fuktig/våt næringsfattig  torvjord. Stråene er stivt opprette, runde og glatte. Slirene er blankt gulbrune. Den danner tette tuer.

Siv - Juncus

Den vokser spredt rundt landet på fuktig næringsrik jord. Den er ganske sjelden. Den vokser som små tuer eller enkle strå med utløpere. Den har blekgule til brunlige slirer.

Den vokser nord til Lofoten, men ikke i høyfjellet. Den vokser på fuktig mager jord i tette tuer. Strået er glatt og nedre slirer mørk brune og matte.

Den er vanlig på fuktig og mager sand- eller torvjord. Den vokser nord til Trøndelag og spredt til Lofoten. Den vokser ikke i høyfjellet. Tuene er tette og strået har løkaktig grunn.